Mitt slektstre

Jeg skal fortelle litt om slektstreet mitt. Det slutter med besteforeldrene mine fra både mamma og pappa sin side. Vi er opprinnelig fra Iran, men familien til mamma og pappa kommer fra to forskjellige byer som jeg skal komme nærmere inn på.

Foreldrene til mamma er fra byen Shiraz og ligger i sør. De giftet seg der men flyttet etter en liten stund til en annen by, Abadan, fordi morfaren min fikk seg jobb der i en oljefabrikk. Han jobbet i oljefabrikken i 30 år. De fikk åtte barn til sammen, og da var mormor hjemmeværende og passet på dem. Da morfar ble pensjonist så flyttet de til Tehran, hovedstaden til Iran. Han hadde kun en søster, men hun døde når han var 10 år. Mormor hadde 2 halvsøstre. Moren hennes døde når hun var sånn ca 4 år gammel, som førte til at faren giftet seg med en annen og fikk to barn med henne. I dag lever ikke morfar lenger, han døde i 2002. Men mormor lever fortsatt og bor i Tehran med resten av søsknene til mamma.

Foreldrene til pappa er fra byen Kangavar som ligger i vest og der giftet de seg også. De flyttet til Tehran etter en stund fordi bestefar jobbet i militæret. Bestemor ble gravid, men måtte dra alene tilbake til Kangavar fordi bestefar måtte reise rundt omkring i landet. Etter en måned fødte hun to tvillinger, som vil si faren og onkelen min. Bestefaren min kom tilbake til Kangavar og tok med seg hele familien til Tehran. Da fikk de fire barn til og han ble pensjonist. Iran-Irak krigen førte til at hele familien, utenom pappa, flyttet til Marburg Tyskland. To år senere flyttet pappa og mamma til Norge.
I dag lever ikke bestemor eller bestefar lenger.

Mamma og pappa møttes i Tehran fordi de jobbet på samme sted i en medisin fabrikk. De giftet seg og etter tre år fikk de to barn sammen. I Norge fikk de et til, som er meg.

Florence Farmborough

Første verdenskrig er en av de blodigste krigene som noen sinne er blitt utkjempet i Europa. Det varte fra 1914 til 1918. Forrige historie time fikk alle i klassen lese om ulike individer fra krigen og hva de opplevde, og det syns jeg var interessant for det er ikke ofte vi får sett det fra et slikt perspektiv, spesielt ikke om hvordan kvinnene hadde det. Jeg leste noen deler av boken Krigens skjønnhet og sorg om Florence Farmborough. Boken ble skrevet av den svenske Peter Englund og målet hans var ikke å fortelle en historie om krigen, men gi en ide av hvordan det var å leve gjennom det. Følelser, inntrykk, opplevelser og stemninger var det han ville få frem. Dette gjorde han ved å skrive om 20 mennesker sitt liv og fortelle om hva de opplevde fra starten av krigen til slutten.
Vi vet selvfølgelig ikke om alt som står i boken er hundre prosent sant for beretningen var ikke førstehånds, som vil si at Englund ikke var vitne til hendelsene. Man pleier vanligvis å tro for det meste på historie bøker, leksikon osv.

Kort fortalt var Florence Farmborough en 27 år gammel kvinne fra England, men hadde bodd i Russland siden 1908. Da hennes nye og hennes gamle fedreland var forenet i en kamp mot samme fiende, Tyskland, bestemte hun seg for å gjøre en innsats i krigen. Hun ville bli en sykesøster for den russiske hær. Det startet med at hun hadde vanskeligheter med å se gapende kjøttsår, men ble etter hvert vandt til det.
Det vi vet om Florence har blitt tatt fra hennes egen dagbok. Når man søker henne opp på Google kommer det masse informasjon om henne fra alle slags sider. Alt fra den kjente nyhetssiden The Times, The New York Times til Wikipedia.