Florence Farmborough

Første verdenskrig er en av de blodigste krigene som noen sinne er blitt utkjempet i Europa. Det varte fra 1914 til 1918. Forrige historie time fikk alle i klassen lese om ulike individer fra krigen og hva de opplevde, og det syns jeg var interessant for det er ikke ofte vi får sett det fra et slikt perspektiv, spesielt ikke om hvordan kvinnene hadde det. Jeg leste noen deler av boken Krigens skjønnhet og sorg om Florence Farmborough. Boken ble skrevet av den svenske Peter Englund og målet hans var ikke å fortelle en historie om krigen, men gi en ide av hvordan det var å leve gjennom det. Følelser, inntrykk, opplevelser og stemninger var det han ville få frem. Dette gjorde han ved å skrive om 20 mennesker sitt liv og fortelle om hva de opplevde fra starten av krigen til slutten.
Vi vet selvfølgelig ikke om alt som står i boken er hundre prosent sant for beretningen var ikke førstehånds, som vil si at Englund ikke var vitne til hendelsene. Man pleier vanligvis å tro for det meste på historie bøker, leksikon osv.

Kort fortalt var Florence Farmborough en 27 år gammel kvinne fra England, men hadde bodd i Russland siden 1908. Da hennes nye og hennes gamle fedreland var forenet i en kamp mot samme fiende, Tyskland, bestemte hun seg for å gjøre en innsats i krigen. Hun ville bli en sykesøster for den russiske hær. Det startet med at hun hadde vanskeligheter med å se gapende kjøttsår, men ble etter hvert vandt til det.
Det vi vet om Florence har blitt tatt fra hennes egen dagbok. Når man søker henne opp på Google kommer det masse informasjon om henne fra alle slags sider. Alt fra den kjente nyhetssiden The Times, The New York Times til Wikipedia.