Den andre industrielle revolusjonen

Den første industrielle revolusjonen startet i Storbritannia på slutten av 1700-tallet. Dette ga britene et økonomisk forsprang. De dominerte den internasjonale handelen. Tidlig på 1800-tallet begynte også Belgia og Frankrike å industrialisere etter britisk mønster, men Storbritannias ledende posisjon var fortsatt ikke truet. Dette forandret seg fra 1870. Da skjedde den sterkeste industriveksten i Tyskland og USA og begge gikk forbi Storbritannia. Industrialiseringen etter 1870 omtales som den andre industrielle revolusjonen. Grunnen til det er de store forandringene som skjedde. Flere tusen arbeidere kunne arbeide. Det krevde nye måter å organisere arbeidet på og en mer profesjonell ledelse av fabrikkene ble viktigere.

Den andre industrielle revolusjonen førte til en ny teknologi og nye produkter. Stål kunne framstilles på en enklere måte enn tidligere. Elektrisitet ble i større grad tatt i bruk som energikilde i industrien. Ved hjelp av ny kjemisk og fysisk teknologi i de siste tiårene av 1800-tallet kunne jernbaneskinner, lokomotiver og maskiner produseres i stål. Det var også et viktig materiale for bygninger som Eiffeltårnet, det ble bygd i 1889. Det er i dag Paris' mest kjente landemerke.

Elektrisitet ga nye muligheter både for industrien og samfunnet. Det kunne brukes i former for kommunikasjon. Det ble etablert et nett av telegraflinjer mellom de industrialiserte landene. Det fikk en konkurranse av telefonen mot slutten av århundret som gjorde kontakt enda enklere. Elektrisiteten ble også brukt som drivkraft, elektriske motorer ble tatt i bruk i tillegg til dampmaskiner. Alt dette førte til at gamle problemer ble løst. Det kom nye medisiner og vaksiner som ble tatt godt bruk av i Afrika hvor det finnes mange sykdommer som for eksempel malaria.
Industrialiseringen tok altså kontroll.