Konstitusjonelt monarki

Det konstitusjonelle monarkiet ses som et motstykke til eneveldet. Under eneveldet lå all makt hos kongen. Under det konstitusjonelle monarkiet må kongen styre i samsvar med konstitusjonen, som vil si grunnloven eller forfatningen. Kongen må dele makten med en valgt nasjonalforsamling som gir lover og bevilger penger. I dagens monarki har kongen ingen makt, men fungerer bare som et samlende symbol. I det moderne demokratiet ligger den utøvende makten hos statsministeren og regjeringen dersom det er parlamentarisk demokrati, eller hos presidenten, dersom han er valgt av folket. Slik er det i USA.

Ludvig 16. innkalte en stenderforsamling i 1789. Her var det representanter for hver av de tre stendene. Like etter åpningen av forsamlingen reiste tredjestandens representanter to krav til kongen. For det første skulle tredjestanden ha like mange representanter som de to andre stendene til sammen. Det andre kravet var at det skulle avgis en stemme per hode. Begge kravene godtok kongen. De gikk så videre for å erklære stenderforsamlingen som en nasjonalforsamling. I løpet av noen få uker ble eneveldet erstattet av et konstitusjonelt monarki. Retten til å bestemme ble overført fra kongen til en nasjonalforsamling.

Innføringen av denne styreformen var en av de viktigste begivenhetene under den franske revolusjonen fordi den 14.juli 1789 ble fengslet Bastillen (som hadde mange fanger som hadde blitt sperret der inne uten lov og dom) stormet, og det var begynnelsen på en økende folkelig deltakelse i den franske revolusjonen. 14.juli er franskmennenes nasjonaldag.

Den 4. august avskaffet nasjonalforsamlingen alle føydalavgifter og alle gamle rettigheter avskaffet natten til 5. august. Standssamfunnet eksisterte ikke mer. I stedet ble det innført likhet for loven for alle franske borgere. Etter eneveldets fall er dette den viktigste begivenheten under revolusjonen.

Norge har denne styreformen i dag. Det er ikke kongen som bestemmer hvordan landet skal styres, men Stortinget og Regjeringen.

Test deg selv oppgaver!

1.Forklar hva maktfordelingsprinsippet går ut på.
Adelsmannen Charles Montesquieu, en av de fremste politske teoretikerne på 1700-tallet er kjent for læren om maktfordelingen. Det går ut på:
Den lovgivende makt: Nasjonalforsamlingen
Den utøvende makt: Kongen eller regjeringen
Den dømmende makt: domstolene og rettsvesenet

En valgt nasjonalforsamling vedtar lover. Kongen eller regjeringen styrer etter disse lovene. Domstolene og rettsvesenet fører kontroll med at lovene føles.

2. Hvorfor kan vi si at opplysningsfilosofien var samfunnskritisk?

  På 1500- og 1600-tallet bidro Isaac Newtons gravitasjonsteori til å skape et nytt verdensbilde. Opplysningsfilosofien var sterkt påvirket av det nye naturvitenskapelig verdensbildet, godtok de ikke at samfunn og natur var styrt av Guds vilje. Det var vitenskapelige forklaringer som gjaldt, og den menneskelige fornuft var kilden til all sann viten. Fransk opplysningsfilosofi var samfunnskritisk. Godtatte sannheter ble trukket i tvil, som for eksempel at kongen skulle være innsatt av Gud. Kirken ble utsatt for sterk kritikk og mistet noe av grepet om menneskes liv. Denne utviklingen kalles sekularisering.

3. Forklar sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen.

 Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og den amerikanske revolusjon er uavhengighetserklæringen. Formuleringene er utenkelige uten opplysningsfilosofienes ideer om folkesuverenitet, frihet og fornuft. Opplysningsideene alene forklarer ikke kolonienes løsrivelse og frihetskamp, men de bidro til å rettferdiggjøre opprøret mot engelsk suverenitet og autoritet.

4. Hvilken betydning fikk den amerikanske frigjøringskrigen for utbruddet av revolusjonen i Frankrike?

 Den amerikanske frigjøringskrigen vakte en voldsom begeistring i Europas liberale kretser. Amerikanerne hadde virkeliggjort det de radikale og intellektuelle bare hadde drømt om. At amerikanerne satte opplysningsideene ut i det virkelige livet, skapte en inspirasjon for dannelsen av frie forfatninger i sin alminnelighet, for revolusjonære strømninger i Frankrike.

5. Hvorfor var det så viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn? 

 Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn. Fødsel og arv bestemte hvilke offentlige stillinger og posisjoner man kunne skaffe seg, dyktighet og kunnskaper hadde liten betydning. Det gamle regimet var et forutsigbart samfunn med få muligheter til å klatre på den sosiale rangstigen. Standssamfunnet var for borgerskapet et system med hindringer og stengsler for vekst, velstand og muligheter med sosialt opprykk for den enkelte. Rike borgere ønsket en innflytelse i politikken som sto i forhold til deres økonomiske makt. For å få til dette måtte standssamfunnet fjernes helt. Borgerskapet hadde mye å tjene på en grunnleggende samfunnsendring, det samme med bøndene.

Assassins Creed 3

I historietimen sist gang spilte jentene dataspillet Assassins Creed 3, mens guttene satt i klasserommet og så på film om Napoleonskrigen. Vi ble delt inn i grupper på fire og alle hadde hver sin oppgave. To stykker skulle sitte å spille og lage spørsmål knyttet til det de så underveis, mens de to andre skulle sitte i datasalen og finne svar på spørsmålene. Det endte med at alle satt sammen.

Det tok litt tid på starten for å komme i gang og koble til playstation og hente pc'er, men etter at det var fikset så gikk alt ganske bra. Vanligvis når vi har historie time så er det lærerrikt, men denne gangen syns jeg det var lærerrikt og morsomt. Man blir mer interessert i faget når man gjør ting som dette enn og bare sitte i klasserommet og lese. Jeg hadde som oppgave å finne svar på spørsmålene de andre lagde, og da måtte jeg selvfølgelig ta opp historie boken og lese litt, så dette opplegget var absolutt ikke bortkastet. Den amerikanske og franske revolusjonen lærte jeg mer om.

Læring med dataspill har et potensiale. Spillet hadde en lang introduksjon før det virkelig startet i Boston, men etter det var det interessant. Man må sitte og tenke litt på hva som skjer ut i fra de stikkordene man får, så det er ikke som i historie boken at man får all informasjonen foran seg.
Det var definitivt gode timer, for det fikk meg til å bli mer interessert i historie og jeg ville likt å ha flere timer som denne!