Test deg selv oppgaver!

1.Forklar hva maktfordelingsprinsippet går ut på.
Adelsmannen Charles Montesquieu, en av de fremste politske teoretikerne på 1700-tallet er kjent for læren om maktfordelingen. Det går ut på:
Den lovgivende makt: Nasjonalforsamlingen
Den utøvende makt: Kongen eller regjeringen
Den dømmende makt: domstolene og rettsvesenet

En valgt nasjonalforsamling vedtar lover. Kongen eller regjeringen styrer etter disse lovene. Domstolene og rettsvesenet fører kontroll med at lovene føles.

2. Hvorfor kan vi si at opplysningsfilosofien var samfunnskritisk?

  På 1500- og 1600-tallet bidro Isaac Newtons gravitasjonsteori til å skape et nytt verdensbilde. Opplysningsfilosofien var sterkt påvirket av det nye naturvitenskapelig verdensbildet, godtok de ikke at samfunn og natur var styrt av Guds vilje. Det var vitenskapelige forklaringer som gjaldt, og den menneskelige fornuft var kilden til all sann viten. Fransk opplysningsfilosofi var samfunnskritisk. Godtatte sannheter ble trukket i tvil, som for eksempel at kongen skulle være innsatt av Gud. Kirken ble utsatt for sterk kritikk og mistet noe av grepet om menneskes liv. Denne utviklingen kalles sekularisering.

3. Forklar sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen.

 Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og den amerikanske revolusjon er uavhengighetserklæringen. Formuleringene er utenkelige uten opplysningsfilosofienes ideer om folkesuverenitet, frihet og fornuft. Opplysningsideene alene forklarer ikke kolonienes løsrivelse og frihetskamp, men de bidro til å rettferdiggjøre opprøret mot engelsk suverenitet og autoritet.

4. Hvilken betydning fikk den amerikanske frigjøringskrigen for utbruddet av revolusjonen i Frankrike?

 Den amerikanske frigjøringskrigen vakte en voldsom begeistring i Europas liberale kretser. Amerikanerne hadde virkeliggjort det de radikale og intellektuelle bare hadde drømt om. At amerikanerne satte opplysningsideene ut i det virkelige livet, skapte en inspirasjon for dannelsen av frie forfatninger i sin alminnelighet, for revolusjonære strømninger i Frankrike.

5. Hvorfor var det så viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn? 

 Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn. Fødsel og arv bestemte hvilke offentlige stillinger og posisjoner man kunne skaffe seg, dyktighet og kunnskaper hadde liten betydning. Det gamle regimet var et forutsigbart samfunn med få muligheter til å klatre på den sosiale rangstigen. Standssamfunnet var for borgerskapet et system med hindringer og stengsler for vekst, velstand og muligheter med sosialt opprykk for den enkelte. Rike borgere ønsket en innflytelse i politikken som sto i forhold til deres økonomiske makt. For å få til dette måtte standssamfunnet fjernes helt. Borgerskapet hadde mye å tjene på en grunnleggende samfunnsendring, det samme med bøndene.