Josef Stalin

Josef Stalin var Sovjetunionens diktator fra 1924 til 1953. Det russiske navnet Stalin som han tok bruk i 1913 betyr ''av stål'' eller ''stålmann''. Stalins styresett var basert på marxist-leninismen som var en retning utviklet av Vladimir Lenin. Det gikk ut på troen på nødvendigheten av et oppgjør med kapitalismen gjennom en revolusjon etterfult av diktatur som første trinn på veien mot kommunisme. Dette bildet viser Stalin som styrer et skip med det kommunistiske flagget i bakgrunnen. Flagget er det første man legger merke til når man ser bilde pågrunn av den sterke fargen, mens alt annet er svarthvitt. Det viser hva han sto for, hva han ønsket og hvordan han handlet. Det faktum at han leder et skip kan være et symbol på at han ledet en nasjon. Motivet er realistisk men samtidig litt heroisk i måten han står på. Jeg tror dette bildet er fra mellomkrigstiden. Stalin styrte fra rundt 1920 årene og til etter 2. verdenskrig. I løpet av denne tiden og sitt styre utryddet han 20 millioner mennesker.
På bildet står det ''Kaptein Stalin styrer oss fra seier til seier.'' Jeg tror det betyr at dette er et bilde som fremmer Stalin og at folk har troen på han og hans lederskap. Kommunismen er veien til suksess.

Film på 1800-tallet

I historietimen hadde vi om ''Onkel Tom's hytte'', alle fikk hver sin scene de skulle oversette. Jeg fikk ''Welcome Home to St. Clair, Eva, Aunt Ophelia and Uncle Tom'' fra 1903 regissert av Edwin S. Porter.
Slik ble min oversettelse:

En gjeng med afrikanere som danser av glede fordi Uncle Tom, Eva og tante Ophelia har kommet for å besøke. St. Clair blir møtt av hans kone og han forteller henne om redningen til Eva av Uncle Tom. Eva følger Tom videre for å vise han huset.

Topsy vises og han har en morsom dans som skremmer tante Ophelia. På vei inn til huset stjeler Topsy båndet fra kjolen til tante Ophelia. Den blir til slutt funnet når Topsy leker med den.

Film ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet, på den tiden var det den andre industrielle revolusjonen. Da ble fabrikkene større, internasjonale handelen økte og sist men ikke minst så ble teknologien mer avansert. De fikk tilgang til nye ting som de ikke hadde fra før, og dette er en av grunnene til at film ble oppfunnet på akkurat det tidspunktet. Det første stedet for fremstilling av levende bilder var Black Maria, en liten bygning som Thomas Edison hadde sitt kamera, Kinetograph. Det ble innesperret generelt til Black Maria.

Virkeligheten ble formidlet i de franske brødrene Lumiere fordi de oppfant Cinematographe som i motsetning til Edison sitt kamera, hadde ingen begrensninger og kunne bli tatt nesten hvor som helst takket være sin lette design. Dette førte til at de dro til utlandet for å vise og promotere frem kameraet deres for å skape interesse og spekulasjoner før den offisielle visningen. Dette kunne ikke Edison gjøre. Den første filmen ''Arrival of a Train at a Station'' ble vist den 28. desember 1984 på Grand Cafe i Paris. Videre hadde de korte filmreportasjer om arbeiderne som forlater fabrikkene.

Kinetograph, Thomas Edison.                                     Cinematographe, Lous & Auguste Lumiere.

Den andre industrielle revolusjonen

Den første industrielle revolusjonen startet i Storbritannia på slutten av 1700-tallet. Dette ga britene et økonomisk forsprang. De dominerte den internasjonale handelen. Tidlig på 1800-tallet begynte også Belgia og Frankrike å industrialisere etter britisk mønster, men Storbritannias ledende posisjon var fortsatt ikke truet. Dette forandret seg fra 1870. Da skjedde den sterkeste industriveksten i Tyskland og USA og begge gikk forbi Storbritannia. Industrialiseringen etter 1870 omtales som den andre industrielle revolusjonen. Grunnen til det er de store forandringene som skjedde. Flere tusen arbeidere kunne arbeide. Det krevde nye måter å organisere arbeidet på og en mer profesjonell ledelse av fabrikkene ble viktigere.

Den andre industrielle revolusjonen førte til en ny teknologi og nye produkter. Stål kunne framstilles på en enklere måte enn tidligere. Elektrisitet ble i større grad tatt i bruk som energikilde i industrien. Ved hjelp av ny kjemisk og fysisk teknologi i de siste tiårene av 1800-tallet kunne jernbaneskinner, lokomotiver og maskiner produseres i stål. Det var også et viktig materiale for bygninger som Eiffeltårnet, det ble bygd i 1889. Det er i dag Paris' mest kjente landemerke.

Elektrisitet ga nye muligheter både for industrien og samfunnet. Det kunne brukes i former for kommunikasjon. Det ble etablert et nett av telegraflinjer mellom de industrialiserte landene. Det fikk en konkurranse av telefonen mot slutten av århundret som gjorde kontakt enda enklere. Elektrisiteten ble også brukt som drivkraft, elektriske motorer ble tatt i bruk i tillegg til dampmaskiner. Alt dette førte til at gamle problemer ble løst. Det kom nye medisiner og vaksiner som ble tatt godt bruk av i Afrika hvor det finnes mange sykdommer som for eksempel malaria.
Industrialiseringen tok altså kontroll.

Konstitusjonelt monarki

Det konstitusjonelle monarkiet ses som et motstykke til eneveldet. Under eneveldet lå all makt hos kongen. Under det konstitusjonelle monarkiet må kongen styre i samsvar med konstitusjonen, som vil si grunnloven eller forfatningen. Kongen må dele makten med en valgt nasjonalforsamling som gir lover og bevilger penger. I dagens monarki har kongen ingen makt, men fungerer bare som et samlende symbol. I det moderne demokratiet ligger den utøvende makten hos statsministeren og regjeringen dersom det er parlamentarisk demokrati, eller hos presidenten, dersom han er valgt av folket. Slik er det i USA.

Ludvig 16. innkalte en stenderforsamling i 1789. Her var det representanter for hver av de tre stendene. Like etter åpningen av forsamlingen reiste tredjestandens representanter to krav til kongen. For det første skulle tredjestanden ha like mange representanter som de to andre stendene til sammen. Det andre kravet var at det skulle avgis en stemme per hode. Begge kravene godtok kongen. De gikk så videre for å erklære stenderforsamlingen som en nasjonalforsamling. I løpet av noen få uker ble eneveldet erstattet av et konstitusjonelt monarki. Retten til å bestemme ble overført fra kongen til en nasjonalforsamling.

Innføringen av denne styreformen var en av de viktigste begivenhetene under den franske revolusjonen fordi den 14.juli 1789 ble fengslet Bastillen (som hadde mange fanger som hadde blitt sperret der inne uten lov og dom) stormet, og det var begynnelsen på en økende folkelig deltakelse i den franske revolusjonen. 14.juli er franskmennenes nasjonaldag.

Den 4. august avskaffet nasjonalforsamlingen alle føydalavgifter og alle gamle rettigheter avskaffet natten til 5. august. Standssamfunnet eksisterte ikke mer. I stedet ble det innført likhet for loven for alle franske borgere. Etter eneveldets fall er dette den viktigste begivenheten under revolusjonen.

Norge har denne styreformen i dag. Det er ikke kongen som bestemmer hvordan landet skal styres, men Stortinget og Regjeringen.

Test deg selv oppgaver!

1.Forklar hva maktfordelingsprinsippet går ut på.
Adelsmannen Charles Montesquieu, en av de fremste politske teoretikerne på 1700-tallet er kjent for læren om maktfordelingen. Det går ut på:
Den lovgivende makt: Nasjonalforsamlingen
Den utøvende makt: Kongen eller regjeringen
Den dømmende makt: domstolene og rettsvesenet

En valgt nasjonalforsamling vedtar lover. Kongen eller regjeringen styrer etter disse lovene. Domstolene og rettsvesenet fører kontroll med at lovene føles.

2. Hvorfor kan vi si at opplysningsfilosofien var samfunnskritisk?

  På 1500- og 1600-tallet bidro Isaac Newtons gravitasjonsteori til å skape et nytt verdensbilde. Opplysningsfilosofien var sterkt påvirket av det nye naturvitenskapelig verdensbildet, godtok de ikke at samfunn og natur var styrt av Guds vilje. Det var vitenskapelige forklaringer som gjaldt, og den menneskelige fornuft var kilden til all sann viten. Fransk opplysningsfilosofi var samfunnskritisk. Godtatte sannheter ble trukket i tvil, som for eksempel at kongen skulle være innsatt av Gud. Kirken ble utsatt for sterk kritikk og mistet noe av grepet om menneskes liv. Denne utviklingen kalles sekularisering.

3. Forklar sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen.

 Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og den amerikanske revolusjon er uavhengighetserklæringen. Formuleringene er utenkelige uten opplysningsfilosofienes ideer om folkesuverenitet, frihet og fornuft. Opplysningsideene alene forklarer ikke kolonienes løsrivelse og frihetskamp, men de bidro til å rettferdiggjøre opprøret mot engelsk suverenitet og autoritet.

4. Hvilken betydning fikk den amerikanske frigjøringskrigen for utbruddet av revolusjonen i Frankrike?

 Den amerikanske frigjøringskrigen vakte en voldsom begeistring i Europas liberale kretser. Amerikanerne hadde virkeliggjort det de radikale og intellektuelle bare hadde drømt om. At amerikanerne satte opplysningsideene ut i det virkelige livet, skapte en inspirasjon for dannelsen av frie forfatninger i sin alminnelighet, for revolusjonære strømninger i Frankrike.

5. Hvorfor var det så viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn? 

 Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn. Fødsel og arv bestemte hvilke offentlige stillinger og posisjoner man kunne skaffe seg, dyktighet og kunnskaper hadde liten betydning. Det gamle regimet var et forutsigbart samfunn med få muligheter til å klatre på den sosiale rangstigen. Standssamfunnet var for borgerskapet et system med hindringer og stengsler for vekst, velstand og muligheter med sosialt opprykk for den enkelte. Rike borgere ønsket en innflytelse i politikken som sto i forhold til deres økonomiske makt. For å få til dette måtte standssamfunnet fjernes helt. Borgerskapet hadde mye å tjene på en grunnleggende samfunnsendring, det samme med bøndene.

Assassins Creed 3

I historietimen sist gang spilte jentene dataspillet Assassins Creed 3, mens guttene satt i klasserommet og så på film om Napoleonskrigen. Vi ble delt inn i grupper på fire og alle hadde hver sin oppgave. To stykker skulle sitte å spille og lage spørsmål knyttet til det de så underveis, mens de to andre skulle sitte i datasalen og finne svar på spørsmålene. Det endte med at alle satt sammen.

Det tok litt tid på starten for å komme i gang og koble til playstation og hente pc'er, men etter at det var fikset så gikk alt ganske bra. Vanligvis når vi har historie time så er det lærerrikt, men denne gangen syns jeg det var lærerrikt og morsomt. Man blir mer interessert i faget når man gjør ting som dette enn og bare sitte i klasserommet og lese. Jeg hadde som oppgave å finne svar på spørsmålene de andre lagde, og da måtte jeg selvfølgelig ta opp historie boken og lese litt, så dette opplegget var absolutt ikke bortkastet. Den amerikanske og franske revolusjonen lærte jeg mer om.

Læring med dataspill har et potensiale. Spillet hadde en lang introduksjon før det virkelig startet i Boston, men etter det var det interessant. Man må sitte og tenke litt på hva som skjer ut i fra de stikkordene man får, så det er ikke som i historie boken at man får all informasjonen foran seg.
Det var definitivt gode timer, for det fikk meg til å bli mer interessert i historie og jeg ville likt å ha flere timer som denne!

Mitt slektstre

Jeg skal fortelle litt om slektstreet mitt. Det slutter med besteforeldrene mine fra både mamma og pappa sin side. Vi er opprinnelig fra Iran, men familien til mamma og pappa kommer fra to forskjellige byer som jeg skal komme nærmere inn på.

Foreldrene til mamma er fra byen Shiraz og ligger i sør. De giftet seg der men flyttet etter en liten stund til en annen by, Abadan, fordi morfaren min fikk seg jobb der i en oljefabrikk. Han jobbet i oljefabrikken i 30 år. De fikk åtte barn til sammen, og da var mormor hjemmeværende og passet på dem. Da morfar ble pensjonist så flyttet de til Tehran, hovedstaden til Iran. Han hadde kun en søster, men hun døde når han var 10 år. Mormor hadde 2 halvsøstre. Moren hennes døde når hun var sånn ca 4 år gammel, som førte til at faren giftet seg med en annen og fikk to barn med henne. I dag lever ikke morfar lenger, han døde i 2002. Men mormor lever fortsatt og bor i Tehran med resten av søsknene til mamma.

Foreldrene til pappa er fra byen Kangavar som ligger i vest og der giftet de seg også. De flyttet til Tehran etter en stund fordi bestefar jobbet i militæret. Bestemor ble gravid, men måtte dra alene tilbake til Kangavar fordi bestefar måtte reise rundt omkring i landet. Etter en måned fødte hun to tvillinger, som vil si faren og onkelen min. Bestefaren min kom tilbake til Kangavar og tok med seg hele familien til Tehran. Da fikk de fire barn til og han ble pensjonist. Iran-Irak krigen førte til at hele familien, utenom pappa, flyttet til Marburg Tyskland. To år senere flyttet pappa og mamma til Norge.
I dag lever ikke bestemor eller bestefar lenger.

Mamma og pappa møttes i Tehran fordi de jobbet på samme sted i en medisin fabrikk. De giftet seg og etter tre år fikk de to barn sammen. I Norge fikk de et til, som er meg.