Den andre industrielle revolusjonen

Den første industrielle revolusjonen startet i Storbritannia på slutten av 1700-tallet. Dette ga britene et økonomisk forsprang. De dominerte den internasjonale handelen. Tidlig på 1800-tallet begynte også Belgia og Frankrike å industrialisere etter britisk mønster, men Storbritannias ledende posisjon var fortsatt ikke truet. Dette forandret seg fra 1870. Da skjedde den sterkeste industriveksten i Tyskland og USA og begge gikk forbi Storbritannia. Industrialiseringen etter 1870 omtales som den andre industrielle revolusjonen. Grunnen til det er de store forandringene som skjedde. Flere tusen arbeidere kunne arbeide. Det krevde nye måter å organisere arbeidet på og en mer profesjonell ledelse av fabrikkene ble viktigere.

Den andre industrielle revolusjonen førte til en ny teknologi og nye produkter. Stål kunne framstilles på en enklere måte enn tidligere. Elektrisitet ble i større grad tatt i bruk som energikilde i industrien. Ved hjelp av ny kjemisk og fysisk teknologi i de siste tiårene av 1800-tallet kunne jernbaneskinner, lokomotiver og maskiner produseres i stål. Det var også et viktig materiale for bygninger som Eiffeltårnet, det ble bygd i 1889. Det er i dag Paris' mest kjente landemerke.

Elektrisitet ga nye muligheter både for industrien og samfunnet. Det kunne brukes i former for kommunikasjon. Det ble etablert et nett av telegraflinjer mellom de industrialiserte landene. Det fikk en konkurranse av telefonen mot slutten av århundret som gjorde kontakt enda enklere. Elektrisiteten ble også brukt som drivkraft, elektriske motorer ble tatt i bruk i tillegg til dampmaskiner. Alt dette førte til at gamle problemer ble løst. Det kom nye medisiner og vaksiner som ble tatt godt bruk av i Afrika hvor det finnes mange sykdommer som for eksempel malaria.
Industrialiseringen tok altså kontroll.

Konstitusjonelt monarki

Det konstitusjonelle monarkiet ses som et motstykke til eneveldet. Under eneveldet lå all makt hos kongen. Under det konstitusjonelle monarkiet må kongen styre i samsvar med konstitusjonen, som vil si grunnloven eller forfatningen. Kongen må dele makten med en valgt nasjonalforsamling som gir lover og bevilger penger. I dagens monarki har kongen ingen makt, men fungerer bare som et samlende symbol. I det moderne demokratiet ligger den utøvende makten hos statsministeren og regjeringen dersom det er parlamentarisk demokrati, eller hos presidenten, dersom han er valgt av folket. Slik er det i USA.

Ludvig 16. innkalte en stenderforsamling i 1789. Her var det representanter for hver av de tre stendene. Like etter åpningen av forsamlingen reiste tredjestandens representanter to krav til kongen. For det første skulle tredjestanden ha like mange representanter som de to andre stendene til sammen. Det andre kravet var at det skulle avgis en stemme per hode. Begge kravene godtok kongen. De gikk så videre for å erklære stenderforsamlingen som en nasjonalforsamling. I løpet av noen få uker ble eneveldet erstattet av et konstitusjonelt monarki. Retten til å bestemme ble overført fra kongen til en nasjonalforsamling.

Innføringen av denne styreformen var en av de viktigste begivenhetene under den franske revolusjonen fordi den 14.juli 1789 ble fengslet Bastillen (som hadde mange fanger som hadde blitt sperret der inne uten lov og dom) stormet, og det var begynnelsen på en økende folkelig deltakelse i den franske revolusjonen. 14.juli er franskmennenes nasjonaldag.

Den 4. august avskaffet nasjonalforsamlingen alle føydalavgifter og alle gamle rettigheter avskaffet natten til 5. august. Standssamfunnet eksisterte ikke mer. I stedet ble det innført likhet for loven for alle franske borgere. Etter eneveldets fall er dette den viktigste begivenheten under revolusjonen.

Norge har denne styreformen i dag. Det er ikke kongen som bestemmer hvordan landet skal styres, men Stortinget og Regjeringen.

Test deg selv oppgaver!

1.Forklar hva maktfordelingsprinsippet går ut på.
Adelsmannen Charles Montesquieu, en av de fremste politske teoretikerne på 1700-tallet er kjent for læren om maktfordelingen. Det går ut på:
Den lovgivende makt: Nasjonalforsamlingen
Den utøvende makt: Kongen eller regjeringen
Den dømmende makt: domstolene og rettsvesenet

En valgt nasjonalforsamling vedtar lover. Kongen eller regjeringen styrer etter disse lovene. Domstolene og rettsvesenet fører kontroll med at lovene føles.

2. Hvorfor kan vi si at opplysningsfilosofien var samfunnskritisk?

  På 1500- og 1600-tallet bidro Isaac Newtons gravitasjonsteori til å skape et nytt verdensbilde. Opplysningsfilosofien var sterkt påvirket av det nye naturvitenskapelig verdensbildet, godtok de ikke at samfunn og natur var styrt av Guds vilje. Det var vitenskapelige forklaringer som gjaldt, og den menneskelige fornuft var kilden til all sann viten. Fransk opplysningsfilosofi var samfunnskritisk. Godtatte sannheter ble trukket i tvil, som for eksempel at kongen skulle være innsatt av Gud. Kirken ble utsatt for sterk kritikk og mistet noe av grepet om menneskes liv. Denne utviklingen kalles sekularisering.

3. Forklar sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen.

 Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og den amerikanske revolusjon er uavhengighetserklæringen. Formuleringene er utenkelige uten opplysningsfilosofienes ideer om folkesuverenitet, frihet og fornuft. Opplysningsideene alene forklarer ikke kolonienes løsrivelse og frihetskamp, men de bidro til å rettferdiggjøre opprøret mot engelsk suverenitet og autoritet.

4. Hvilken betydning fikk den amerikanske frigjøringskrigen for utbruddet av revolusjonen i Frankrike?

 Den amerikanske frigjøringskrigen vakte en voldsom begeistring i Europas liberale kretser. Amerikanerne hadde virkeliggjort det de radikale og intellektuelle bare hadde drømt om. At amerikanerne satte opplysningsideene ut i det virkelige livet, skapte en inspirasjon for dannelsen av frie forfatninger i sin alminnelighet, for revolusjonære strømninger i Frankrike.

5. Hvorfor var det så viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn? 

 Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn. Fødsel og arv bestemte hvilke offentlige stillinger og posisjoner man kunne skaffe seg, dyktighet og kunnskaper hadde liten betydning. Det gamle regimet var et forutsigbart samfunn med få muligheter til å klatre på den sosiale rangstigen. Standssamfunnet var for borgerskapet et system med hindringer og stengsler for vekst, velstand og muligheter med sosialt opprykk for den enkelte. Rike borgere ønsket en innflytelse i politikken som sto i forhold til deres økonomiske makt. For å få til dette måtte standssamfunnet fjernes helt. Borgerskapet hadde mye å tjene på en grunnleggende samfunnsendring, det samme med bøndene.

Assassins Creed 3

I historietimen sist gang spilte jentene dataspillet Assassins Creed 3, mens guttene satt i klasserommet og så på film om Napoleonskrigen. Vi ble delt inn i grupper på fire og alle hadde hver sin oppgave. To stykker skulle sitte å spille og lage spørsmål knyttet til det de så underveis, mens de to andre skulle sitte i datasalen og finne svar på spørsmålene. Det endte med at alle satt sammen.

Det tok litt tid på starten for å komme i gang og koble til playstation og hente pc'er, men etter at det var fikset så gikk alt ganske bra. Vanligvis når vi har historie time så er det lærerrikt, men denne gangen syns jeg det var lærerrikt og morsomt. Man blir mer interessert i faget når man gjør ting som dette enn og bare sitte i klasserommet og lese. Jeg hadde som oppgave å finne svar på spørsmålene de andre lagde, og da måtte jeg selvfølgelig ta opp historie boken og lese litt, så dette opplegget var absolutt ikke bortkastet. Den amerikanske og franske revolusjonen lærte jeg mer om.

Læring med dataspill har et potensiale. Spillet hadde en lang introduksjon før det virkelig startet i Boston, men etter det var det interessant. Man må sitte og tenke litt på hva som skjer ut i fra de stikkordene man får, så det er ikke som i historie boken at man får all informasjonen foran seg.
Det var definitivt gode timer, for det fikk meg til å bli mer interessert i historie og jeg ville likt å ha flere timer som denne!

Mitt slektstre

Jeg skal fortelle litt om slektstreet mitt. Det slutter med besteforeldrene mine fra både mamma og pappa sin side. Vi er opprinnelig fra Iran, men familien til mamma og pappa kommer fra to forskjellige byer som jeg skal komme nærmere inn på.

Foreldrene til mamma er fra byen Shiraz og ligger i sør. De giftet seg der men flyttet etter en liten stund til en annen by, Abadan, fordi morfaren min fikk seg jobb der i en oljefabrikk. Han jobbet i oljefabrikken i 30 år. De fikk åtte barn til sammen, og da var mormor hjemmeværende og passet på dem. Da morfar ble pensjonist så flyttet de til Tehran, hovedstaden til Iran. Han hadde kun en søster, men hun døde når han var 10 år. Mormor hadde 2 halvsøstre. Moren hennes døde når hun var sånn ca 4 år gammel, som førte til at faren giftet seg med en annen og fikk to barn med henne. I dag lever ikke morfar lenger, han døde i 2002. Men mormor lever fortsatt og bor i Tehran med resten av søsknene til mamma.

Foreldrene til pappa er fra byen Kangavar som ligger i vest og der giftet de seg også. De flyttet til Tehran etter en stund fordi bestefar jobbet i militæret. Bestemor ble gravid, men måtte dra alene tilbake til Kangavar fordi bestefar måtte reise rundt omkring i landet. Etter en måned fødte hun to tvillinger, som vil si faren og onkelen min. Bestefaren min kom tilbake til Kangavar og tok med seg hele familien til Tehran. Da fikk de fire barn til og han ble pensjonist. Iran-Irak krigen førte til at hele familien, utenom pappa, flyttet til Marburg Tyskland. To år senere flyttet pappa og mamma til Norge.
I dag lever ikke bestemor eller bestefar lenger.

Mamma og pappa møttes i Tehran fordi de jobbet på samme sted i en medisin fabrikk. De giftet seg og etter tre år fikk de to barn sammen. I Norge fikk de et til, som er meg.

Florence Farmborough

Første verdenskrig er en av de blodigste krigene som noen sinne er blitt utkjempet i Europa. Det varte fra 1914 til 1918. Forrige historie time fikk alle i klassen lese om ulike individer fra krigen og hva de opplevde, og det syns jeg var interessant for det er ikke ofte vi får sett det fra et slikt perspektiv, spesielt ikke om hvordan kvinnene hadde det. Jeg leste noen deler av boken Krigens skjønnhet og sorg om Florence Farmborough. Boken ble skrevet av den svenske Peter Englund og målet hans var ikke å fortelle en historie om krigen, men gi en ide av hvordan det var å leve gjennom det. Følelser, inntrykk, opplevelser og stemninger var det han ville få frem. Dette gjorde han ved å skrive om 20 mennesker sitt liv og fortelle om hva de opplevde fra starten av krigen til slutten.
Vi vet selvfølgelig ikke om alt som står i boken er hundre prosent sant for beretningen var ikke førstehånds, som vil si at Englund ikke var vitne til hendelsene. Man pleier vanligvis å tro for det meste på historie bøker, leksikon osv.

Kort fortalt var Florence Farmborough en 27 år gammel kvinne fra England, men hadde bodd i Russland siden 1908. Da hennes nye og hennes gamle fedreland var forenet i en kamp mot samme fiende, Tyskland, bestemte hun seg for å gjøre en innsats i krigen. Hun ville bli en sykesøster for den russiske hær. Det startet med at hun hadde vanskeligheter med å se gapende kjøttsår, men ble etter hvert vandt til det.
Det vi vet om Florence har blitt tatt fra hennes egen dagbok. Når man søker henne opp på Google kommer det masse informasjon om henne fra alle slags sider. Alt fra den kjente nyhetssiden The Times, The New York Times til Wikipedia.

  

''Chanson om Verdun'' av Jens Bjørneboe

Sist historie time, den 20.09 fikk vi muligheten til å velge mellom tre forskjellige oppgaver, og jeg valgte å skrive litt om diktet ''Chanson om Verdun'' av Jens Bjørneboe. På kartet under her kan du se stedene som blir nevnt i diktet. 

Diktet handler om første verdenskrig. Verdun, Sommes, Chemin des Dames, Marne, Hartmannswyler Kopp og Flandern er de franske stedene Bjørnoeboe har med seg i diktet. Han tar for seg stedene hvor 1. verdenskrig pågikk.  Slaget ved Marne var det viktigste slaget på vestfronten. Tyrskernes fremrykking ble stoppet og håpet på en rask seier ble kvalt. De tyske armeene falt tilbake etter slaget ved Marne (C). 

En annen fransk by på kartet er Verdun. Byen ble berømt under første verdenskrig som åstedet for det blodigste slaget på vestfronten mellom Frankrike og Tyskland. Slaget ved Verdun varte fra februar 1916 til desember samme år. Det kostet 162 000 franske og 100 000 tyske soldater livet, mens nesten 500 000 ble skadet. 

Bjørneboe tar for seg all skaden og alle menneskene som har blitt drept i hver by. Først tar han for seg Marne og Verdun: ''I leire og gjørme og piss og vann, der lå det tre millioner mann, og alle ligger der ennu.''  

Så går han videre til Verdun og Sommes: ''Der druknet i leire enhver som kom. Ved Chemin des Dames og Verdun og Sommes, der druknet vi i sørpe.''

Marne og Hartmannswyler Kopp: ''Der kom de døde bestandig opp, for trengselen ved Hartmannswyler Kopp, var meget stor for de døde.'' 

Slik jeg tolker det så forteller han om at det har blitt fred og at det fortsatt er mennesker som er i live. 

                                      Her er en video av diktet for de som ønsker å høre. 

Hei!

Dette er min aller første blogg og jeg skal ta for meg faget Historie VG3. I denne perioden kommer jeg til å publisere oppgaver som vi får i timen. Dette er det andre året jeg skal ha historie og jeg håper det blir et nytt og lærerrikt år.

Jeg skal starte med å fortelle litt om min bakgrunn og min familie sin historie. Jeg er opprinnelig fra Iran, men ble født i Norge. Mine to eldre søstre derimot ble født i Iran, I 1983 og 1984. På denne tiden pågikk Iran-Irak krigen, også kalt den påtvungne krigen. Det var en krig mellom de væpnede styrkene som varte fra 22.september 1980 til 20.august 1988. Mine søstre ble født under krigen.
Hadde ikke foreldrene mine flyttet til Norge så kan det hende at jeg ikke hadde blitt født, og om jeg hadde blitt det hadde jeg vært helt annerledes enn det jeg er nå, som for eksempel når det kommer til tankegangen min. Det er et helt annet miljø i Iran med andre regler og annen religion.
Jeg har sett hvordan det er for kusinene mine i Iran, og jeg må si jeg er ganske fornøyd med å ha blitt født i Norge.